Søknad og lang saksbehandling

Det var Mathias Føyn, Tønsbergs rikeste mann, som søkte om å få lov til å finansiere et nytt, norskekystens femte, fyr på Fulehuk. Året var 1793 og søknaden ble sendt til ”De Vestindiske Guineiske Toldkammer” som – til tross for sitt eksotiske navn – holdt til i København. Føyn ville bekoste byggingen mot å få ta inn avgiftene. Det skulle gå 28 år før Fulehuk Fyr ble satt i drift, ”saa lidet og billigt som muligt”. I mellomtiden hadde Fredrik 6. måttet avstå et lutfattig Norge mens politikere og handelsfolk diskuterte om dette fyret virkelig kunne være nødvendig.

Fyret ble befolket med ”en simpel Mand med Familie”(det var ikke penger til å lønne en assistent) og satt i drift 1. november 1821.

1793

Kjøpman Føyn fra Tønsberg søker om bygging av et fyr på Fulehuk for egen regning. Søknaden ble sendt til overlos Løvenørn.

1796

Løvenørn har konferert med skipsredere og sjøfarende i Tønsberg. Saken ble deretter oversendt til grunneier Wedel-Jarlsberg.

1800

Det ble foretatt takstforretning på Fulehuk. Det ble utsatt pga grunneierspørsmålet, og i påvente av det nye kullfyret på Færder.

1802

Søknaden igjen tatt opp av overlos Løvenørn, men intet skjedde.

1819

Marinedepartementet anbefalte Løvenørn om å sende dem saken. Han bistod med bestilling av lamper, og apparater. Det var planlagt et blinkfyr. Apparatet skulle ha tre reflektorer. Inspektør Gedde omarbeidet de mottatte tegningene.

1820

Konglig resolution av H. M. til å opprette et bemannet fyr på midtre Fulehukskær. lampe og apparat ble bestilt fra København, urverket kom fra mekaniker i Drammen, og speilglassrutene kommer fra England. Løytnant Schive styrte arbeidet.

1821

Fyrstasjon ble opprettet, ferdigbygd, og tent 1. november. Fyret var et kvadratisk steintårn. Steinen var hogd ut ved Drammen. Boligen var også bygd av stein (huggen stein). Den var i halvannen etasje, og var bygd inntil steintårnet. Et uthus i tre ble bygd på nordsiden av boligen, den innholdt også fjøs. Naust ble ikke bygd. Gedde foreslo en landing av stein,men det skjedde ikke pga. mangel på grunnleie.Fyrvokteren fikk kompensasjon for dette. Fulehuk var den første fyrstasjonen i Norge etter 1814

1822

Beskyttelsesmur foran fyret og boligen ble bygd av stein (østsiden).

1841

En tåkeklokke av stål blir opprettet som tåkesignal. Denne var hånddrevet, og veide kun 65 kg. Det ble slått 10-12 slag hvert kvarter om natten, og hver halvtime om dagen. Dette var den første tåkeklokka i Fyrvesenet og det første tåkesignalet i Norge.Fulehuk Fyr før 1900

1848

Fyret ble ombygd. Tårnet ble forhøyet i stein om ca 4 m. Nytt lyktehus ble satt opp.Det gamle apparatet ble erstattet med et 4. ordens linseapparat, fast med blink, kun hvitt lys.

1850

Bygd et båtopptrykk ved boligen med gangspill for opptrekket.

1857

Satt ned en jernsøyle på hver side av sundet mellom Midtre- og Nordre Fulehukskjær. Det ble strukket en stor trosse mellom disse for fortøying av båt. Senere (ukjent år) ble det satt opp to båtdaviter på vestsiden av skjæret for å forbedre forholdene noe.

1874

En slagverksmekanisme til tåkeklokka blir anskaffet. Den ble drevet av et urverk med lodd. Dette utstyr var bestilt fra Frankrike. Lydkarakter: Tre korte slag gjentatt fire ganger hvert minutt. Også satt opp et lite jernskur. tåkeklokka i Fyrvesenet og det første tåkesignalet i Norge.

1885

Et fartøy strandet på skjæret i februar. Tåkeklokka blir erstattet av en ny og større tåkeklokka på 600 kg. Den hang på tårnveggen ved etasjen under lyktegalleriet. Et nytt lyktehus blir montert, og tårnet ble ominnredet. Steintårnets totale høyde inkl. lyktehus var 17m.

1905

Fyrdirektoren foreslo og erstatte tåkeklokka med et tåkehorn. Dette ble utsatt.

1910

Tåkeklokka ble fjernet og erstattet av et tåkehorn. Tåkehornet ble plassert på tårnets østre vegg. Tåkeklokka ble fraktet til Torgersøya og montert i det nye Torgesøyklokketårn. Dette stod ferdig i 1911. Det ble bygget maskinhus i betong inntil tårnets søndre vegg. Her var det luftkompressor, og annet teknisk utstyr til tåkehornet. Bolig ble påbygd; en halvannen etasjei tre ble bygd på toppen av den gamle steinboligen. Her med nødvendig rom for fyrbetjening. (Det opereres med to forskjellige årstall for bygging av boligens andre etasje).

1916

Det gamle fyrlinsen ble fjernet pga av det lange oppholdet mellom blinkene. Den ble erstattet med en fyrlinse med petroleumsglødelampe. Denne kom fra Feistein fyr.

1938

Bygd nytt, stort trenaust på skjærets vestside med ny landing, og svingkran. Det gamle naustet ble stående (?). Fyrstasjon elektrifisert med kraft fra lite elektrisk anlegg (aggregat). Opprettet radiofyr og installert radiotelefon.

8. april 1940

Fyrene lyste fremdeles da den tunge krysseren Blücher og de andre tyske marinefartøyene styrte inn mellom Torbjørnskjær og Færder ved 23-tiden 8. april 1940. Dette tolket tyskerne som et signal på at det ville være mulig å trenge videre nordover mot Oslo uten å møte motstand.

Det var da den lille vaktbåten ”Pol III”, en ombygd hvalbåt, skjøt varselskudd mot de mørklagte krigsskipene. Vaktbåten ble nedkjempet av den tyske torpedobåten ”Albatross”, og her ble kaptein Leif Welding Olsen den første nordmann som falt, like før midnatt.

Det var i disse dramatiske minuttene at Fulehuk Fyr, 10 sjømil lenger nord, sluttet å blinke kl 23.30 – dette etter ordre fra sjefen for 1. forsvarsdistrikt, Horten. Den natten var det dårlig sikt og intet fyrblink å orientere seg etter.

1955

Fyrstasjon ble totalt ombygd. Det gamle steintårnet og maskinhuset ble revet, og et nytt maskinhus i tre ble bygget der det gamle hadde stått. Et nytt kvadratisk fyrtårn i betong ble bygget inntil maskinhusets søndre vegg. En 3.ordensble plassert i lyktehuset på toppen, kun hvitt lys – fast med blink. Tårnets totale høyde med lyktehus var nå 15m. Og så ble det etablert et nytt tåkesignal – en supertyfon (fire tåkelurer). På vestsiden av maskinhuset ble oljetanker plassert. I maskinhuset var det maskinsal med aggregater og kompressor til tåkesignalet. I tillegg tavler for de tekniste innretninger. Trykklufttanken til supertyfonen var i tårnets nest øverste etasje, mens vaktrommet ble plassert i tårnets første etasje. Restene fra det første fyrtårnet og maskinhuset ligger i en stor steinhaug på østsiden av bygningen.

1970

Et nytt vindfang i tre ble bygd mellom boligen og maskinhuset. Dette for å kunne gå innvendig fra boligen til maskinhuset. Fulehuk var bemannet med fire mann frem til nedleggelsen. To mann på skift av gangen, to uker av, og to uker på.

1989

Fyrstasjonen ble nedlagt og erstatting av Hollenderbåen fyrlykt og fyrlykt lanterne på gårdstunet. Hollenderbåen lysbøye ble inndratt da fyrlykten skulle bygges. Radiofyret ble nedlagt og radiomasten ble fjernet. Den nye lanternen ble satt opp på sokkelen til radiomasten som var plassert i nordøstlige hjørne på plattingen, Supertyfonen ble nedlagt og fjernet

2005

Fyrstasjon solgt i desember til Nøtterøy kommune.

2007

Gjenåpning av fyrstasjon 18.august. Åpnet og tilrettelagt for allmenheten. Fyrstation ble restaureret og oppusset grundig etter iherdig innsats av “Stiftelsen Fulehuk Fyr”, og “Foreningen Fulehuks Venner”.

2009

En ny stor brygge ble bygd. Bryggen ligger på vestsiden. Nå er det mulig for seilskuta “Bertine” å legge til.

2011

En ny ingang til lyktehuset ble montert i mai. I september ble det gamle kjøkkenet fjernet, og hele rommet pusset opp. Et nytt kjøkken ble installert. Et vannklosett og en ny dusj ble bygd inn i baderomet.

2021

200 års jubileum 1821-2021

Artikkel i Tønsberg Blad

.

.